Å være eier av en eiendom innebærer at man har en bestemmelsesrett over den. Men man vil raskt erfare at denne bestemmelsesretten ikke er unntaksfri. Man må for eksempel i stor utstrekning forholde seg til bestemmelser truffet av statlige og kommunale myndigheter.
Og eiendommen man er eier av, grenser normalt mot andre eiendommer man ikke er eier av. Det kan her oppstå kollisjon mellom ulike interesser. Det oppstår i stadig uenighet mellom naboer. Et vanlig eksempel er trær som en av partene opplever som sjenerende. Kan en av partene kreve at et tre som står på den andres eiendom tas bort? Og hva om en av partene ganske enkelt har tatt sagen i egen hånd? Både i slike tilfelle, men også andre tilfelle kan det oppstå økonomisk tap, et grunnvilkår for å kunne kreve erstatning.
Den sentrale loven som regulerer forholdet mellom naboer er grannelova av 1961. Men samfunnsforholdene i dag er ganske annerledes enn de var tilbake på 1960-tallet. Dette gjelder også lovgivningen. Resultatet er at det er flere andre lover som dels overlapper bestemmelsene i grannelova.
Spørsmålet om hva du som eier av en eiendom kan gjøre, kreve eller må tåle krever derfor et visst vidsyn. Og selv om man mener å ha loven på sin side, er det ikke sikkert at naboen er enig i det.
Advokatkontoret 101 yter jevnlig bistand i saker om naboforhold. Ta kontakt for veiledning og råd om hvordan løse situasjonen raskest og enklest mulig.